Lyriel Cooper er ei heks av ukjent familiebakgrunn og blodstatus. Hun vokste opp på barnehjem, og da hun begynte på Galtvort Høyere Skole for Hekseri og Trolldom, var barnehjemmet fremdeles stedet hun tilbrakte somrene sine fram til fylte sytten år. Lyriel har gjort seg bemerket gjennom hennes syv år på Galtvort og siden inn i voksenlivet. Hun er mest kjent for å være en metamorfmagus. I løpet av skolegangen har hun spilt i flere sesonger på Håsblås' huslag, og hennes foretrukne posisjon er knakker. Hun hadde også en kort periode som prefekt, men gav fra seg stillingen fordi det tok tid fra viktigere ting. Lyriel forlot Galtvort med gode karakterer, og er for tiden i Magidepartementets svartspanerprogram.
Familie og bakgrunn[]
Kommer
Metamorfmagus[]
Metamorfevnen er en av de evnene som er dårligst beskrevet i Harry Potter-bøkene, noe som åpner for en del tolkning rundt evnen. Her følger en liten guide til hvordan evnene til Lyriel fungerer. Det finnes andre metamorfmaguser på sida som bruker evnen på en annen måte enn Lyriel, men alle har fått tillatelse til å bruke evnen som de gjør. Vi vet at evner i HP-universet kan variere i styrke og omfang, så hvorfor skulle metamorfevnen være annerledes?
En metamorfmagus er en person som kan endre på utseendet sitt uten noen form for magiske hjelpemidler. Evnen er alltid medfødt, og ikke noe man kan oppnå gjennom trening dersom man ikke har potensiale for det. Hvis man er født med evnen, kan man imidlertid trene så evnen blir lettere å bruke. Man kan på en måte også si at det følger en ekstra sans med evnen til å endre utseendet, for kun en metamorfmagus kan endre på hårfargen med øynene lukket og få ønsket hårfarge gjennom at håret deres føles blått ut.
Noe av det som skiller Lyriel fra de fleste andre metamorfmaguser, er at evnen hennes er i bruk konstant. Helt siden hun var liten har hun perfeksjonert og tøyd grensene for hva hun kan gjøre, og i løpet av tiden hennes på Galtvort har hun kommet til et punkt hvor hun blir paranoid dersom hun ikke gjemmer seg bak en annens ansikt. Trekkene hennes endres minst en gang hver uke, gjerne oftere, så å finne henne i en folkemengde er lettere sagt enn gjort. Selve prosessen tar litt tid og konsentrasjon, men det virker ikke som om hun må fokusere noe særlig på å holde på et ansikt. Det er litt som å snakke et annet språk, når man har lært det går resten ganske automatisk.
Kontrollen hennes er imidlertid ikke perfekt, så enkelte ting endrer seg enten hun vil det eller ikke. Følelsesmessige reaksjoner vises ikke bare i ansiktet, men også på hårfarge, øyefarge og fingernegler, for å nevne noe. Hun kan forsøke å tviholde på kontrollen, men det er litt som å holde tilbake tårer når man er trist. Det lar seg ikke gjøre helt uten videre.
Evnen hennes har selvfølgelig grenser. En av de mest tydelige grensene er at selv om hun kan modifisere utseendet sitt, kan hun ikke endre på ting som ikke finnes. I motsetning til en animagus er hun bundet til menneskeform. Hun kan endre på huden så den får en skjellaktig tekstur, men ikke gro skjell som en fisk. Hun kan gro svømmehud mellom fingrene for å svømme fortere, men siden mennesker ikke er utstyrt med gjeller, kan hun ikke puste under vann. Og etter at et forsøk på å gro vinger førte til ryggsmerter av en annen verden, har Lyriel måttet innse at hun behøver en sopelime for å ta til himmelen. Hun kan heller ikke helbrede seg selv gjennom evnen, så åpne sår er synlige enten hun vil det eller ikke, men hun kan skjule arr, selv om det i likhet med resten av hennes egentlige utseende ligger gjemt og ventende under et lag av magi.
Årene på Galtvort[]
Lyriel gjorde det klart ganske tidlig at hun ikke kom til å sette seg i et hjørne og gjøre lite ut av seg i løpet av sine syv år på Galtvort Høyere Skole for Hekseri og Trolldom. Det første som fastslo at hun var noen å holde øye med, var imidlertid ikke evnen hennes, for den holdt hun lokk på så godt hun kunne de første ukene før hun ble komfortabel med stedet. Nei, det var da hun skulle plasseres i riktig hus at folk ikke helt visste hva de skulle tro. For jenta brukte langt mer tid enn de andre på hennes trinn på å bli plassert inn i riktig hus. Hun har trekk fra alle fire hus, men det var Griffing og Håsblås som holdt henne der i flere minutter før den fillete, gamle hatten endelig kom fram til en avgjørelse. Det spørs om hun ikke forlot skolen mer Griffing enn Håsblåsing, men det handler mer om dårlig innflytelse enn noe annet.
Det første året hennes ble i stor grad brukt på å finne hennes plass i det sosiale spillet på Galtvort.
Videre utdanning[]
Tekst